Ultralyd

Ultralydprøving (UT)

Ultralydprøving brukes hovedsakelig til å finne feil inne i materialer. Metoden bygger på å sende lydbølger (ultralyd) inn i materialet. Lydbølgene reflekteres fra indre feil eller bakvegg og blir siden tolket med forskjellige metoder for å gi bilde av tilstanden på det som prøves. Utstyret er lydhode tilknyttet et ultralydapparat.

Ultralyd kan brukes til prøving av metaller som jern, stål og aluminium og andre materialer som plast, betong og komposittmaterialer. Ultralydprøving anvendes mye innen verkstedindustrien til prøving av sveis i stålkonstruksjoner, tanker og rør. Typiske eksempler er sveisekontroll og prøving av valsede, smidde og støpte emner for fremstillings-/støpefeil og dimensjonskontroll. Ultralyd er dessuten brukt til tilstandskontroll/sprekkundersøkelse av deler som er utsatt for dynamisk påkjenning.

I forbindelse med tilstandskontroll brukes ultralyd for tykkelsesmåling og for påvisning av korrosjon og erosjon. Ultralydprøving brukes dessuten for å påvise vedheft/liming mellom to forskjellige eller to like materialer, som honeycomb-paneler av aluminium og plast til flykonstruksjoner, og skjøter i glassfiberarmert plast eller andre komposittmaterialer. De ultralydapparater som brukes i feltprøving er relativt små og veier opptil 3 kg. På framsiden er en billedskjerm samt trykknapper for innstilling og kalibrering. Ultralydapparater til stasjonær og automatisk prøving er vanligvis atskillig større og er normalt tilknyttet databehandlingsutstyr.

Ultralydapparatet sender en elektrisk puls til lydhodet som omdanner denne til mekaniske svingninger (ultralyd). Ultralyden sendes så ut fra lydhodet inn i materialet i en konsentrert stråle inntil de treffer en grenseflate, for eksempel emnets motsatte side eller innvendige feil. Derfra reflekterer ultralyden tilbake til lydhodet, som nå virker som mottaker, og omformer de mekaniske svingningene til elektrisk impuls. Denne går til ultralydapparatet og vises som signal på skjermen. Ultralydapparatet måler tiden fra ultralydpulsen ble sendt til den mottas. Dermed kan avstanden fra materialoverflaten til refleksjonsstedet bestemmes. Ved å bevege lydhodet over emnet kan en kartlegge hele det volumet som skal undersøkes og lokalisere indre feil.

Lydhodet inneholder krystall som sender korte impulser av mekaniske svingninger inn i materialet. Dette er ultralyd, som av natur er det samme som vanlig lyd. Forskjellen er at frekvensen (0.5 til 15 MHz) er så høy at ultralyden ikke oppfattes av det menneskelige øre. Lydhoder finnes i ulike størrelser og varianter. Disse deles i to hovedgrupper:
- kontaktlydhoder, som sender ultralyden vinkelrett på materialoverflaten inn i materialet.
- vinkellydhoder, som sender ultralyden skrått inn i materialet.

Ta gjerne kontakt med Rune E. Kristiansen om du har spørsmål vedrørende måling med ultralyd.