Hardhetsmåling

Med et materials hardhet mener man motstanden materialet yter mot inntrenging av et hardere legeme i overflaten. Men selv om vi har flere veldefinerte og standardiserte hardhetsprøvemetoder, har hardheten som materialegenskap en atskillig mer diffus betydning enn for eksempel flytegrense og strekkfasthet. Disse materialegenskapene kan vi bruke i beregninger, men vi kan ikke bruke hardheten på tilsvarende måte.

Som oftest blir hardhetsverdier brukt til å indikere andre  materialegenskaper. Hardheten blir brukt som indikasjon på en metallegerings styrke. Noen ganger blir den også brukt som indikasjon på slitasjebestandigheten. Maksimalhardheten i HAZ av en sveiseforbindelse i stål blir brukt som indikasjon på faren for hydrogenindusert opp-sprekking av sveiseforbindelsen. Hardhetsprøving blir også brukt som sjekk av anløpingsprosessen ved produksjon av QT-stål. I skadeanalyse blir mikrohardhetsprøving brukt til blant annet identifisering av strukturbestanddeler.

I kvalitetskontroll vinner hardhetsprøving stadig større innpass. Trenden går mer og mer fra stikkprøvekontroll til 100 % kontroll. Men her melder det seg et straks et økonomisk problem. Statisk hardhetsprøving etter standardiserte metoder er tidkrevende, særlig hvis en er henvist til optisk avlesning og bruk av tabeller.

Hardhetsprøving på tradisjonelt "gammeldags" vis kan derfor bli en temmelig dyr affære ved 100 % kontroll. Dette har ført til utvikling av nye instrumenter med både raskere og mer presis avlesning. Innføring av data- og videoteknikk har vesentlig bidratt til å gjøre instrumentene mer brukervennlig. Videre er det utviklet nye metoder med langt større grad av automatisk måling.

Vi fører instrumenter som benytter følgende målemetoder:

Rebound-metoden foregår ved at instrumentet måler innskytingshastigheten for prøvesonden og hastigheten på sonden når den returnerer tilbake.  Hastighetsendringen gjenspeiler endring i energi som en funksjon av hardheten.  Verdien i Leeb (HL) har omregningsfaktorer til HV, HB, og HRC.

UCI-metoden (Ultrasonic Contact Impedance) fungerer ved at en sonde med vickersdiamant i enden blir satt i vibrasjoner ved hjelp av to krystaller inne i sonden. Når sonden blir trykket mot prøvematerialet vil den vibrere med en frekvens som registreres av to mottakerkrystaller. Denne frekvensen endres avhengig av inntrykket som skapes av vickersdiamanten. Frekvensendringen regnes deretter om til hardhet av instrumentet.

TIV-metoden (Through Intender Viewing) er en ”optisk metode” basert på Vickers-metoden. Proben inneholder en spesiell optikk hvor man kan avlese hardheten. Dette gjøres under belastning når testlasten er oppnådd. Bildet av inntrykket etter testlasten vises i instrumentet og avleses automatisk. Måleområdet for TIV er 30-1000 Vickers.

I vårt program finnes hardhetsmålere som dekker de fleste behov, - fra måling av skumgummi til de hardeste metaller. Velg i menyen til venstre.